Nei, pass nå endelig på...

I et journalistisk verk i Aftenposten i dag blir det skrevet litt rundt det å ha trampoline. Det er i denne artikkelen fokusert på farene for skade, erstatning, forsikring og ansvar. Og i tillegg har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ment noe om det. Sammfunnssikkerhet og beredskap? Hallo? Hvorfor skal staten ha en finger, et øye eller en klam hånd over alt? Har det noe med samfunnssikkerhet å gjøre om noen tråkker over og vrikker en ankel, brekker et bein eller (gud(hvem det nå er) forby) slår pusten ut av seg? Skal dette direktoratet, eller forsikringsselskaper, komme til hagen min og vurdere om det er for farlig å leke der? Jeg har høye trær og en fjellskrent på fire-fem meter det går an å falle ned. Øks og sag det går an å skjære seg på. Pil og bue, luftgevær og skateboard. Ungene har laget hver sin kniv, som allerede har resultert i plasterbruk etter møte med en lynskarp knivegg. Skal ikke barn og ungdom lenger få lov til å slå seg? Vi er i ferd med å utvikle oss til introverte pyser totalt blottet for motoriske egenskaper lullet i søvn av forståsegpåere om hvordan vi for enhver pris må unngå smerte, kulde, varme, risiko, utfoldelse og ha det moro. Er det rart noen blir narkomane? La oss hylle de som tøyer strikken, sprenger grenser, tar sjanser og bruker livet til det eneste fornuftige. Leve.